Spenning i Bludenz: fødeavdelingen stenger – hva nå med regionen?
Nedleggelsen av fødeavdelingen i Bludenz fra 2026 utløser diskusjoner om helsehjelp i Vorarlberg.

Spenning i Bludenz: fødeavdelingen stenger – hva nå med regionen?
I Vorarlberg vekker den varslede stengingen av fødeavdelingen ved Bludenz State Hospital fra 2026 mye begeistring. Denne beslutningen, som ble tatt som et ledd i en omfattende restrukturering av sykehuslandskapet, oppleves av mange som en «klarkapping». Særlig den sørlige delen av landet er rammet, hvor Bludenz-sykehuset ses på som sentralt for å dekke befolkningens medisinske behov. Den lange reisen til Feldkirch – det nærmeste sykehuset – kan være en reell utfordring for de vordende foreldrene og deres familier. Dette reiser spørsmål om tilgjengeligheten og kvaliteten på helsetjenester, som allerede er begrenset i distriktene bpb.de rapportert.
Ordføreren i Bludenz, Simon Tschann (ÖVP), uttrykte sin skuffelse over manglende involvering av ansatte i beslutningsprosessene og kunngjorde motstand mot nedleggelsen. Ordføreren i Gaschurn, Daniel Sandrell (ÖVP), beskriver også nedleggelsen som et "alvorlig slag for hele regionen". I denne sammenhengen appellerer SPÖ til delstatsregjeringen og snakker om en "svart dag" for helsevesenet etter at 4400 underskrifter allerede er samlet inn for en begjæring om å bevare fødeavdelingen. Vorarlberg Medical Association, ledet av president Burkhard Walla, viser forståelse for flyttingen til Feldkirch på grunn av det lave antallet fødsler, men stiller spørsmål ved evnen til sykehusdriftsselskapet (KHBG) til kompetent å administrere større fusjoner som en del av sykehusreformer.
Utfordring for helsevesenet i distriktene
Bekymring for medisinsk behandling i distriktene er ikke ny. Som studiene på bpb.de viser at mindre tettbefolkede områder ofte mangler spesialiserte medisinske fasiliteter og har et begrenset antall helsepersonell. Disse forholdene fører til lange reiser til spesialister og en slik stenging kan få alvorlige konsekvenser for pasienter som er avhengige av døgnbehandling. Særlig eldre mennesker på landsbygda mangler ofte omsorgstilbud nær hjemmet, noe som forverrer situasjonen ytterligere.
Selv om delstaten Vorarlberg planlegger å beholde alle de syv sykehusstedene, ønsker den kun å tilby spesialistområdene én gang i hver nord- og sørregion. Statens helsebyråd Martina Rüscher (ÖVP) gjør det klart at sykehusbehandling nær hjemmet ikke lenger vil prioriteres. Denne utviklingen kan resultere i en grunnleggende endring i helsetjenester i landet.
Veien til Feldkirch og de politiske reaksjonene
Innovasjoner i helsesektoren er ofte kontroversielle, og det er derfor ikke overraskende at NEOS også støtter nedleggelsen, men understreker at bedre omsorg på et sentralt sted vil være mest fornuftig. Til tross for den politiske støtten som ligger til grunn for steget med et pragmatisk syn, møtes beslutningstakerne med motstand. Bekymringer om medisinsk hjelp til befolkningen i distriktene må tas på alvor slik at helsetjenester av høy kvalitet fortsatt kan garanteres i fremtiden.
En rapport som tar KHBG til oppgaven, kritiserer ikke bare organisasjonen og kommunikasjonsevnen, men også sviktene i sykehusledelsen. Presset på de ansvarlige øker, spesielt i lys av de økende kravene til medisinsk og sykepleie i distriktene. Utviklingen i Bludenz helselandskap kan derfor sees på som et symbol på en større trend innen offentlige tjenester.