Fra språkforbudet til mangfold: den karintiske slovenske over tid
Fra språkforbudet til mangfold: den karintiske slovenske over tid
Bad Eisenkappel, Österreich - I Carinthia, spesielt i regionene rundt Bad Eisenkappel, kan arven etter de karintiske Slovenes fremdeles merkes i dag. Brigitte "Breda" Županc, som ble født i Leppen i 1943, ser tilbake på en begivenhetsrik barndom der det slovenske språket ble sterkt undertrykt. I løpet av postkrigsperioden ble tysk -talende mennesker først og fremst funnet i Eisenkappel, mens Leppe ble ansett som et sted der mer slovensk ble talt. "The Times var harde. Vi var ofte redde for å kommentere på morsmålet", husker Županc i en rapport fra På 1960 -tallet åpnet Županc en kvinneklær i Eisenkappel, som hun løp til 1998. I løpet av denne tiden var skreddersømmet hennes et populært utgangspunkt for mange klubber som hadde tradisjonelle kostymer og festlige klær laget. "Fellesskapet var stort og festivalene blomstret," fortsetter hun. Men til tross for disse sosiale sammenkomstene, ble det slovenske språket neppe merkbart i det offentlige rom.
Det kulturelle mangfoldet og utfordringene
Livet i og rundt Bad Eisenkappel ble også formet av mange restauranter, hvor du kan komme sammen etter jobb. "Vi hadde møtepunktene våre, som Gasthaus Koller eller det bedre," sa Županc. Den sosiale utvekslingen var avgjørende, selv om barna ofte måtte gå på skole syv kilometer, hvor de vanligvis bare ble lært tysk.
Kulturbegivenhetene, spesielt de tradisjonelle tradisjonene og forskjellige klubber, har bidratt til at den slovenske identiteten lever videre til i dag. "Akseptet av det slovenske språket har blitt bedre de siste årene, men vi er langt fra å være på målet vårt," bemerker kulturaktivisten. Forbindelsen til det slovenske språket og kulturen er fremdeles et følsomt tema som lager bølger. Byens sted på 1970 -tallet, der det var alvorlige konflikter med tospråklige stedstegn, er et mørkt kapittel i denne historien.
Historiske røtter og nåværende utviklinger
Røttene til de karintiske Slovenes går tilbake til migrasjonen av folkeslag da regionen ble kolonisert av slaviske folk. I Saint-Germain-traktaten ble en folkeavstemning avtalt i 1920, som regulerte Carinthias tilhørende Østerrike. 10. oktober 1920, '59%stemte for Østerrike - en viktig begivenhet som fremdeles husker i dag.
Den vanskelige situasjonen med de karintiske Slovenes har ikke endret seg fundamentalt med årene. I følge nzz lider regionen fra befolkningen og et spent økonomisk klima som presenter det lokale kommunikasjonen Kommunikasjonene i det. Ordfører Franz Josef Smrtnik understreker at en endring i mentalitet i retning av turisme er nødvendig for å motvirke den krympende befolkningen.
Det nåværende utdanningslandskapet er preget av mangel på kvalifiserte lærere for slovenske leksjoner, noe som ytterligere kompliserer integrasjonen av slovenske kultur i samfunnet. Forfølgelsen og undertrykkelsen under andre verdenskrig etterlot dype arr, og behandlingen av hendelsene forble utilstrekkelig.
Situasjonen for Carinthian Slovenes er et blandet bilde. På den ene siden er det betydelige fordeler gjennom EU, på den andre siden er de høye levekostnadene plaget av mange. Som Zdravko Haderlap, et barn av "grøftene" og i dag turguide, kunstner og fjellbonde, prøver å vise i en dokumentar, er det absolutt tilnærminger til sympati og samarbeid mellom de forskjellige gruppene.
Coppla Casa, som nylig har fått popularitet, tiltrekker seg mange besøkende og er et tegn på økende interesse for det kulturelle mangfoldet i denne regionen.
Utfordringene fra fortiden og den nåværende hverdagen for de karintiske Slovenes blir fortsatt nøye forfulgt. Mens bevisstheten om det slovenske språket og kulturen er større, må følelsen av at veien til fullstendig aksept og integrasjon må være litt å gå.
| Details | |
|---|---|
| Ort | Bad Eisenkappel, Österreich |
| Quellen | |